Fadderbarn og fadderorganisasjoner

Jeg har tidligere skrevet en hel del om min personlige erfaring med fadderbarn og fadderorganisasjoner, noe som har vært interessant lesning for flere (ja, jeg følger med på statistikk over antall besøkende på hver artikkel...).

Det er tydelig interessant for folk å få med seg hvilke organisasjoner man kan stole på, noe som kommer av en direkte konsekvens av at det finnes en del

Plan Norges logo. Foto:
PlanNorge.no

uærlige aktører i bransjen.

Her har du en kort oversikt over hvilke fadderorganisasjoner du kan stole på og litt om deres historie.

Unicef

Unicef er FNs barnefond og er den største nødhjelpsorganisasjonen på globalt nivå. Organisasjonen ble opprettet rett etter andre verdenskrig (desember 1946) for å forsvare barn mot fremtidige krigshandlinger.

I dag er Unicef en nødhjelpsorganisasjon man absolutt kan stole på, og har flere kjente støttespillere verden rundt. Her hjemme i Norge er kanskje Ole Gunnar Solskjær den man mest forbinder med Unicefs arbeid.

Plan Norge

I likhet med Unicef er også Plan Norge en organisasjon som fokuserer på barns rettigheter. Siden oppstarten i Norge i 1996 har Plan greid å kapre store deler av det norske markedet, og mye er grunnet de gode resultatene de har å vise til.

Personlig har jeg hatt en fadder gjennom Plan Norge i flere år og vært fornøyd med dette. God oppfølging fra organisasjonen, enkel betalingsmetodikk og flinke folk å forholde seg til dersom man lurer på noe.

Skal du vite mer om nødhjelpsorganisasjoner, så kan du klikke her for utfyllende informasjon.

Min erfaring som Plan-fadder

Erfaring som Plan-fadder

Jeg er en gutt på 24 (student) som har vært Plan-fadder i to år nå, og tenker å dele min erfaring for at andre skal få vite litt om hvordan ordningen fungerer.

Grunnen til at jeg valgte Plan Norge var egentlig fordi jeg hadde hørt mye bra om dem fra andre samt at vi i familien har vært fadder for et fadderbarn gjennom Plan i mange år.

Registreringsprosessen var enkel, ”kundeservicen” upåklagelig og jeg kunne selv få velge litt fritt hva slags fadderbarn jeg ønsket å støtte. Riktignok valgte jeg en som var interessert i fotball, men etter en ukes tid var han plutselig interessert i ballett i stedet for.

Uansett er ikke den personlige kontakten det viktigste for meg som fadder, men det å se progresjon og se at mine penger faktisk hjelper et annet menneske gjør at jeg fortsetter å gi.

Man kan selv bestemme hvor mye penger man gir hver måned og oppfølgingen fra Plan vil være den samme uansett hvor mye du gir (så vidt jeg vet i hvert fall).

Hvordan bli Plan-fadder?

Du kan lett gå inn på deres nettsider og registrere deg. Kjapt, enkelt og trygt. På nettsiden finner du også mer informasjon rundt ordningen og jeg vil anbefale deg å lese litt før du endelig velger bestemmer deg for å bli fadder.

Lykke til!

Guide: Slik velger du en veldedig organisasjon

Guide: Hvordan velge en veldedig organisasjon

Da jeg skulle skaffe meg et fadderbarn sto jeg ovenfor flere valg som jeg var nødt til å ta. Nå er jeg av typen som liker å ta litt kontroll når jeg skal investere penger, noe som ga utslag i et par timer på internett før jeg valgte en veldedig organisasjon jeg skulle støtte.

Jeg var klar på et par punkter før jeg begynte:

- jeg skal holde meg til noen av de største aktørene
- minst mulig penger skal gå til administrasjon
- jeg skal få jevnlige oppdateringer på at fadderbarnet gjør progresjon

Med disse tre kriteriene falt valget etter hvert ned på to organisasjoner som jeg stolt kan si at jeg ville støttet:

- Unicef. (sjekk hjemmesiden)

En velkjent global organisasjon med fokus på opprettelse av landsbyer, allokering av mat samt utdannelse.

- Plan Norge (sjekk hjemmesiden)

Plan Norge er en veldedig organisasjon med prosjekter i mer enn 50 land. De er kjent for å ta "kunden" på alvor og forteller åpent om hvor mye penger som går med til administrasjon og innhenting av penger.

Beslutning og konklusjon

Grunnen til at jeg etter hvert gikk for Plan Norge var fordi jeg selv kunne velge hvor mye penger jeg ville donere hver måned, jeg hadde troen på prosjektene deres og fikk høre med et familiemedlem hvordan dette med oppdateringer og brev fra fadderbarnet fungerte.

Har ikke angret ett eneste sekund i etterkant.

Fire tips når du skal skaffe fadderbarn

Fire tips når du skal skaffe deg et fadderbarn

Det å få fadderbarn er en prosess som ikke nødvendigvis går smertefritt for seg. Senere i bloggen skal jeg skrive et innlegg fra da jeg var ung, naiv og godtroende - hvor jeg ble svindlet av en "nødhjelpsorganisasjon" som stakk pengene i egne lommer.

Derfor ønsker jeg med denne bloggen å rette fokus mot de ærlige nødhjelpsorganisasjonene som faktisk forvalter pengene dine videre til fadderbarnet.

Her er fire tips til deg som skal skaffe deg et fadderbarn.

Foto: Plan Norge

1. Vit at du har finansene i orden.

Det er veldig kjedelig å begynne på et fadderbarnsprosjekt uten å være sikker på at man faktisk har råd til å hjelpe andre mennesker. Til tross for at vi har det veldig bra her i Norge i motsetning til en hel andre land, så er det faktisk sånn at man kanskje bør tenke på å kunne betale strøm, mat og drikke til seg selv før du brødfør et fadderbarn.

Vit at de 200 kronene pr/mnd kommer uansett om du liker det eller ei.

2. Forstå hva pengene går til.

Det er mange typer nødhjelp, noe som betyr at anskaffelse av fadderbarn bare er èn av dem. Du hjelper ikke en hel landsby, en familiesituasjon eller løser noen nasjonal krig. Det du gjør er å gi et barn en mulighet til utdannelse, mulighet til å skaffe mat samt rent drikkevann.

Om du ønsker å hjelpe på andre måter er dette også mulig.

3. Gjør research.
Dette er kanskje et litt mer generelt tips rundt nødhjelp, men det er viktig å være skeptisk. Som tidligere nevnt har jeg allerede brent meg en gang, og det føles utrolig surt å stikke penger i lomma på svindlere.

Gjør research på hvilke nødhjelpsorganisasjoner som faktisk gir pengene til de formålene som tjener folk som lever under fattige kår.


4. Velg Plan Norge eller Unicef.

De aller beste representantene for norsk nødhjelp er faktisk Plan Norge og Unicef. Under kan du se link til deres nettsider og dermed sjekke ut fyldig informasjon om hvordan de forvalter penger, gir deg oppdateringer på fadderbarnet og tar minimalt med "administrasjonskostnader".

- Link til Unicefs nettside.
- Link til Plan Norges nettside.

Guide: Hvordan skaffe seg et fadderbarn

Plan Norges logo.

Guide: Hvordan skaffe fadderbarn

Vi er ganske opptatt av at folk skal bedrive nødhjelp på riktige måter, og fadderbarn er så absolutt en måte å gjøre seg fortjent til tittelen "nødhjelpsarbeider" på.

Gjennom sikre ordninger kan du være med på å hjelpe et barn i den tredje verden med utdanning, mat og rent drikkevann.

Så jeg tenkte å sette opp en guide til hvordan du kan skaffe deg fadderbarn på sikrest og best mulig måte.

Steg 1: Velg en fadderorganisasjon.

Selv har jeg vært fadder hos Plan Norge i en årrekke, men vet også at Unicef (sjekk hjemmesiden) har veldig bra ordninger hvor man blant annet kan velge selv hvor mye penger man ønsker å donere hver eneste måned.

Steg 2: Velg hvor mye du skal betale og betalingsmetodikk.

Ønsker du faktura hver måned, fast trekk fra kontoen din eller betaling via hjemmesiden?

Det er flere måter å betale på, men selv foretrekker jeg at jeg får en faktura i posten hver eneste måned slik at jeg har kontroll når jeg legger den inn i nettbanken min.

Steg 3: Følg progresjon og bidra.
Når du etter hvert har fått på plass disse tingene, så kan du glede deg over å ha fått et helt nytt fadderbarn og vært med på å hjelpe et barn videre i livet. I og med at man får jevne oppdateringer fra barnet hver eneste måned vil du kunne følge progresjonen og se hvordan dine penger blir forvaltet i et helt annet land.

Det å se at pengene faktisk strekker til og hjelper de som trenger det er en utrolig motivasjon.

Hva kan man gjøre for å hjelpe verden?

Hva kan man gjøre for å hjelpe verden?

Noen ganger, ofte når jeg sitter og ser på litt dystre tall eller youtube-videoer som sier hvor ille enkelte mennesker har det i verden, så får jeg rett og slett lyst til å hjelpe. Til å redde de menneskene som har det verst.

Og unngå at korrupsjon, mafia og annen kriminalitet skal komme i veien for at enkelte ikke skal få et godt og fullverdig liv.

Så...hva kan man gjøre for å hjelpe verden fremover?

Jeg har satt opp et par punkter til deg som ønsker å lette litt på samvittigheten:

1. Bli fadder.

Om du blir fadder hos noen av de store nødhjelpsorganisasjonene, så skal du nok kjapt se at det hjelper utrolig mye. I tillegg til at du letter litt på egen lommebok og jevner ut forskjellene i verden, så vil du også få muligheten til å hjelpe et barn i den tredje verden og med det bli en "life saver" for en som virkelig trenger deg.

Er selv fadder hos Unicef og har ikke angret et sekund.

2. Arbeide frivillig.

Kanskje det krever litt mer av deg, men det finnes haugevis med organisasjoner i Norge som gjør at du kan jobbe frivillig for folk som trenger det.

Karl Pilkingtons syn på nødhjelp

Karl Pilkington og nødhjelp

Det er ikke alle som har hørt om Karl Pilkington her hjemme i Norge. I England har han (ufrivillig) vært en morsom karakter på diverse tv-serier og radioprogrammer over en lengre periode, men det er først etter suksessen med "An Idiot Abroad" at han for alvor ble veldig kjent.

I "The Ricky Gervais Show" jobber han med å utlede sine fiffige anekdoter til sitt store publikum, og flere av dem har faktisk omhandlet nødhjelp og faren ved å gi penger til nødhjelpsorganisasjoner som kanskje ikke har helt rent mel i posen.

Her har du et klipp hvor han snakker om nødhjelp i sammenheng med det kjente TV-programmet Comic Relief:

Hvilke nødhjelpsorganisasjoner kan man stole på?

Hvilke nødhjelpsorganisasjoner bør man stole på?

Det er helt klart at mange nødhjelpsorganisasjoner ikke kan stoles på. Avisartiklene som omhandler svindel og dårlig bruk av innsamlede penger har dessverre kommet som inflasjon de seneste årene, noe som gjør at veldig mange tviler på at nødhjelpsorganisasjonene har de

Foto: Plan Norge

hensiktene som de sier at de har.

Men i Norge er heldigvis ikke problemet like stort. Du må bare vite hvilke nødhjelpsorganisasjoner du kan stole på – og hvilke du rett og slett bør gi blanke i.

Her er to stykker jeg har hatt god erfaring med, og som jeg begge har stilt som fadder for:

Plan Norge

Min første nødhjelpsorganisasjon var Plan Norge. Har hatt dem i tankene en god stund, men det var vel først for to år siden at jeg signerte kontrakten som gir et afrikansk barn et bedre liv.

Har hatt god kontakt med organisasjonen og de besvarer samtlige spørsmål både høflig og hurtig. Kan selv velge hvor mye penger man ønsker å gi hver måned.

Veldig godt opplegg.

Unicef

Ole Gunnar Solskjær har i mange år vært representant for Unicef – som er en global organisasjon som jobber for å opprette velfungerende landsbyer i Afrika. Tenkte å prøve ut fadderordningen de hadde i løpet av et halvt år, noe jeg egentlig følte fungerte veldig godt.

Men man får ikke like god oppfølging på fadderbarnet samt generell informasjon slik man gjør hos Plan Norge. Akkurat der ble jeg litt skuffet.

Sjekk ut Unicefs nettsider her.

Et fadderbarn man assosierer seg med

Fadderbarn og interesser

Da jeg skulle skaffe meg fadderbarn følte jeg at det var litt viktig å kunne være litt interessert i det. At det på mange måter var litt mer givende enn en faktura jeg betale hver tredje måned. Så da jeg tok kontakt med Plan Norge var planen (sjekk ordspillet) klar; jeg var nødt til å sette inn noen krav.

Så jeg bestemte meg: Hva er det egentlig jeg er interessert i?

Svaret var: en fyr som spiller fotball.

Om jeg kunne hjelpe lille Jonathan (for det er det han heter...) til en karriere på Mourinhos Real Madrid, så er det jo ingenting som er bedre enn akkurat det. Så det var oppgitt at han likte fotball, klarte seg greit på skolen og hadde mange venner.

En fyr man egentlig ikke skulle tro hadde det helt store behovet for nødhjelp, men sånn er nå en gang situasjonen der nede.

Anskaffelse og første oppdatering

Jeg signerte alle papirer og var fornøyd med å ha skaffet meg et fadderbarn i den tredje verden. Tre uker etter at jeg hadde gjort første innbetaling fikk jeg et oppdateringsskriv på hvordan det gikk med lille Jonathan fra Papua Ny Guinea. Han hadde mistet interessen for fotball, begynt å drive på med badminton (som det kom frem at var virkelig hans nye lidenskap...) og blitt generelt svakere på skolen...

Noen konklusjon om at ting endrer seg når man mottar nødhjelp skal jeg på ingen måte ymte frempå med, men denne historien er jo litt morsom å kunne fortelle videre. Moral; ikke vær så kritisk eller dømmende når du skal velge fadderbarn. De trenger deg tross alt mye mer enn du trenger dem...