Min erfaring som Unicef-fadder

Jeg er en gutt på 24 (student) som har vært Unicef-fadder i to år nå, og tenker å dele min erfaring for at andre skal få vite litt om hvordan ordningen fungerer.

Grunnen til at jeg valgte Unicef var egentlig fordi jeg hadde hørt mye bra om dem fra andre samt at vi i familien har vært fadder for et fadderbarn gjennom organisasjonen i mange år.

Registreringsprosessen var enkel, ”kundeservicen” upåklagelig og jeg kunne selv få velge litt fritt hva slags fadderbarn jeg ønsket å støtte. Riktignok valgte jeg en som var interessert i fotball, men etter en ukes tid var han plutselig interessert i ballett i stedet for.

Uansett er ikke den personlige kontakten det viktigste for meg som fadder, men det å se progresjon og se at mine penger faktisk hjelper et annet menneske gjør at jeg fortsetter å gi.

Man kan selv bestemme hvor mye penger man gir hver måned og oppfølgingen fra Unicef vil være den samme uansett hvor mye du gir (så vidt jeg vet i hvert fall).

Sjekk ut Unicefs nettsider her.

Hvor mye av nødhjelpspengene når frem?

Det er store kontroverser hver gang en riksavis tar et dypdykk i enkelte nødhjelpsorganisasjoner for å sjekke hvor mye av pengene som går til administrasjon og hvor mye som faktisk brukes til å hjelpe folk som trenger det.

I mange tilfeller har resultatene vært urovekkende, men det er all grunn til å tro at ting har bedret seg.

Den økte mediedekningen er ikke bare med på å avsløre synderne, men har også skapt en

PlanNorges logo.

preventiv effekt. Statistikk forteller at det brukes mindre og mindre penger på administrasjon og øvrige kostnader, noe som er gledelig for oss som faktisk er med på å gi.

Les også: Hvilke nødhjelpsorganisasjoner kan man stole på?

I denne artikkelen skal jeg ikke prosentvis anslå hvor mye de forskjellige organisasjonene ”tar selv”, men det er riktignok et par tips jeg vil fremheve når det kommer til å velge nødhjelpsorganisasjon.

1. Gå for de store.

Plan, Unicef og Røde Kors er sikre vinnere. Man ser tydelig at hjelpen deres kommer frem (dokumenteres gjennom nyheter, postutsendelser m.m.) i tillegg til at de er gode til å gi fadderne sine oppfølging.

Sjekk Unicefs nettside her.

2. Les omtaler.

Det er nok av informasjon på nettet om de forskjellige nødhjelpsorganisasjonene. Mange er ”vervesider” som bare skal anbefale en organisasjon fordi de får en prosentvis fortjeneste for å gjøre dette, men det er mange som lar deg lese objektivt informasjon om de forskjellige nødhjelpsorganisasjonene.

Denne bloggen er min og 100 % objektiv. Har selv vært Unicef-fadder i mange år og trives godt med den ordningen.

Om du har planer om å hjelpe noen i nød, så vil jeg absolutt anbefale deg at du setter deg inni situasjonen først og googler litt rundt for å se hvilke alternativer du sitter igjen med. Ikke alle har rent mel i posen, men de aller fleste store organisasjonene utfører arbeidet sitt primært for å hjelpe andre mennesker.